Velkommen til barnebursdag! Vi henger alltid ballonger i trærne da. Eldstemann fyller 9 år den 3.juli og i går var det duket for barnebursdag her. 15 gutter skulle komme , men det var tre avbud. Eldstemann gledet seg hele dagen til at gutta skulle ramle inn klokka 14.30
Det henges vimpler i vinduene og dekkes på i utestua. Bursdagsbarnet som har sin ordentlige bursdag 3. juli, ønsket hjemmelaget pizza til mat. Siden jeg vet at dette blir for "fremmedartet" for noen måtte vi ha noen Granidosa`er klare også. Artig å se at denne gang var hjemmelaget pizza mest populært; de vokser til!
Etter pizzaen var vel fortært var det på tide med en felles lek. I lærerjobben har jeg lekt mye opp gjennom årene, så bursdagsbarnet og jeg var enige om at jeg skulle lære gutta en lek jeg har brukt på skolen. Den heter noe så skrekkinngytende som " Blunkende morder" og gutta synes det var spennende å få en etterforsker på banen og en blunkende morder på frifot.
BLUNKENDE MORDER:
Barna sitter i ring. Et av barna skal være etterforsker og må gå ut av ringen og på litt avstand så han/hun ikke hører hva de i ringen snakker om. De skal nemlig peke ut en som skal være den såkalte blunkende morderen. Når det er bestemt hentes etterforskeren inn i ringen. Han skal nå prøve å finne ut hvem som er morderen. Morderen sitter og blunker til de han får øyekontakt med og helst mens etterforskeren har ryggen til. Dermed segner de som er blitt blunket til i bakken. Etterforskeren får tre muligheter til å tippe hvem som er morderen.
Etter fellesleken og litt frilek var det kaker på bordet. Vi pleier å lage en liten buffet og gjør det slik at man kan velge om man vil ta med seg en kakebit og løpe videre eller man vil sette seg ned å kose seg ved et bord. Som regel finnes begge varianter av gjester.
Alle som er innom Kasparahuset kjenner melisbollene, så de kommer man ikke utenom. Når man lager stoffvimpler daglig, kan man vel trå til med papirvimpler også. Dette er etter ide fra
Kardemomme.
På bloggen til
Brita fant jeg verdens beste gulrotmuffins i et av de siste innleggene. De anbefales på det varmeste! Besøk bloggen hennes da vel! Av erfaring vet jeg at det ikke går så mye kaker i slike barnebursdager så vi serverte tre ting; sjokoladekake i langpanne, gulrotmuffins og melisboller.
Hagebursdager går nesten av seg selv. Vi hade bært ut fotballspillet og på plenen lå diabloer, badminton, baller og diverse andre spill. Alle var i aktivitet.
Så var det på tide med skattejakt etter godteposer. Se vårt herlige Pippi Langstrømpe-tre!
Når festen går mot slutten settes store kanner med kaffe på. Alle foreldre som skal hente barnet sitt blir tilbudt kaffe og kaker som det er flust igjen av. Litt senere satt det fullt av foreldre rundt dette bordet og ungene var glade for at festen varte litt ekstra.
Da latteren og praten hadde stilnet var fremdeles ikke dagen over. Da pakket vi sammen rester av pizza og kaker og reiste til min søte gamle mamma. Hun er ingen dame som er redd luft og trekk til tross for sine 88 år, så vi skulle selvfølgelig sitte på den romslige verandaen hennes. Det var en ekstra grunn til at vi reiste ned med kaker til mamma nettopp denne kvelden. Mannen hennes og min fargerike og ustyrtelige humoristiske pappa ville fylt år denne dagen om han fremdeles hadde levd. I vinduskarmen flagget mamma for pappa. Nydelig, synes jeg.
Pappa døde brått av sprukken hovedpulsåre bare noen få dager før min første sønn ble født. Det var så nær på at de rakk å treffe hverandre, bare 13 dager. Jeg har alikevel alltid valgt å fokusere på det positive; pappa visste at vi skulle ha en sønn og hva han skulle hete og fulgte graviditeten helt til porten.
Han fikk oppleve gleden og forventningene ved å skulle bli bestefar i svært voksen alder. Selv mistet jeg en mann jeg var veldig glad i men fikk en ny liten mann som til og med lignet!
Sommeren da pappa hadde forlatt oss, og jeg satt med den lille nyfødte bylten i armene mine ute i hagen opplevde jeg noe merkelig. En liten spurv satt seg gang på gang på armlenet mitt og det var som den tittet på det lille barnet som lå der. Jeg hadde aldri hatt en slik nærkontakt med en fugl noen gang. På en måte tror jeg det er mer mellom himmel og jord enn vi helt kan fatte. For meg ble denne fuglen et slags bindeledd til pappa. Det var som om den ville si ; "alt er bra. Jeg er med dere enda på min måte."
Etter denne sommeren ble den borte, men en gang da vi satt der hele familien på mammas veranda kom på ny en liten spurv og satt på gelenderet og liksom tittet på oss alle. Mamma bor høyt oppe i etasjene og jeg hadde aldri før sett noen fugl på verandaen hennes. "Neimen der er jo B" sa mamma overbevist og min yngste sønn sa veldig forskrekket" Er den fuglen bestefaren min??" Det utløste mye latter!
I går da vi satt sammen med mamma og spiste kake og feiret pappa, dukket sannelig en liten spurv på ny opp og satt en stund på veranda-gelenderet. "Det var det jeg visste" sa yngstemann "Jeg visste at bestefar B ville dukke opp i dag på bursdagen sin".
Litt på utsiden av interiør dette...
Ha en nydelig sommerkveld, så lover jeg et skikkelig interiør og lageinnlegg neste gang!