Nytt moment i stige-saken

Jeg så far i husets tankefulle blikk mot stigen og tenkte i mitt stille sinn ; hva kommer nå?
"Jeg undrer om det ikke var farfars stige det der", sier far i huset i et relativt mykt toneleie. Farfar Ingvar fra Drammen som var lokomotivfører har en stor plass i far i husets hjerte.
Like etter sitter far i huset med telefonen mot øret  og ringer opp min svigerfar. "Kan du huske om denne gardintrappen vi har her hjemme kommer fra Drammen og farfar?" Det får han tydeligvis bekreftet og jeg ser far i huset småsmile og nikke.

"Så koselig med et minne fra farfar Ingvar i huset da!" sier jeg opprømt, for nå skjønner jeg at det er nettopp dette som kan gi min kjære slitte stige varig oppholdstillatelse i spisestua.
Fra før av har vi den sorte skinnluen til Ingvar som han brukte på jernbanestasjon, og vi har røtter fra naturen som han lagde lampeskjermer av.
Etter denne seansen har jeg ikke hørt et pip om at stigen bør ut i garasjen igjen. Noen ganger tar ting uventede vendinger.....

FIN MANDAG TIL DEG!
(Her i Sandefjord våknet vi opp til elleve kalde i dag. Brrrr....)