Sarte toner, litt gull og en handfull sort

Sarte toner, litt gull  (jeg elsker disse fargene) og en handfull sort i dag på en regnværsdag.
Vi har fått roet oss ned etter en travel rydde-sjau i går. Det er nemlig ikke slik at interiørbloggere har det ryddig til en hver tid (i alle fall ikke denne interiørbloggeren)
Når vi mottar lapp i postkassa om feier-besøk, er det full panikk og stor oppstandelse. På et eiendommelig vis fylles loftsoppgangen til randen mellom hvert besøk av denne blide sortkledde mannen....
Far i huset som egentlig er en ryddig person gremmes hver gang han åpner loftsdøren og det åpenbarer seg et salig mylder av klær, garnnøster, gjenbruksstoffer, leker som ungene har vokst fra, en lampe her og der, et bortvist loppefunn osv. Det er bare en person i huset som er egnet til å rydde opp i kaoset og det er meg. Det er først og fremst mine greier som flyter rundt og jeg trøster ikke far i huset under en ryddeaksjon. Sannsynligvis hadde alt endt sitt liv i en sort raus søppelsekk...
Til morgen i dag ringte en blid ung feier på døren. Lite ante han om hvilke strabasiøse rydde-tokter han setter i sving der vi smilte og lukket han inn til en ryddig familie med alt på stell.
Verden vil jammen meg bedras!

Her gleder vi oss til Norge-Sveits på skjermen i dag, og jeg gleder meg like mye som gutta.
"Nå tror jeg du trenger en jentekveld snart " sa en mamma til en av guttas kompiser her en dag og så på meg med et bekymret blikk. Jeg hadde akkurat fortalt at jeg synes det var SÅ leit at Tottenhamspiller Garreth Bale hadde byttet klubb til Real Madrid, at det hadde endt med små hulk og snufs hos meg.
Til og med Gutta Boys (han ene er Tottenham-supporter) så med et rart blikk på den "gærne" mamma`en sin.

HA EN TÅREFRI OG RYDDIG TIRSDAG!

Fin oppstart på uka!

Mandagen er her dere! Nye muligheter venter. Ønsker deg en fin oppstart på uka!

Så er Kaspara også på Instagram

Jeg var SÅ innstilt på at jeg ikke skulle havne på instagram-kjøret. "Det holder med et sosialt medie" sa jeg overbevist og sta som et esel. Jeg er nemlig så avlegs at jeg heller aldri har vært innom facebook. "Jeg vil ikke bruke et minutt mer på sosiale medier" gjentok jeg meg selv til det kjedesommelige.
Mange herlige bloggvenner som lenge har frekventert mellom blogg og instagram har lirket, lurt og lokket for å få meg med i insta-gjengen uten hell.
SÅ.... en dag var plutselig Gutta Boys på instagram som alle deres kompiser også er. "Mamma, kan ikke du også hive deg på instagram???" bønnet og ba mine fine gutter.
HM,........ Jeg som ikke skulle bruke mer tid på sosiale medier (les; blogg) enn jeg alt gjorde,  fordi jeg ikke ville stjele mer tid fra ungene mine kom plutselig i et dilemma...
Hos Hapel Anne i går hev hun ut innlegg på instagram før lunsjen og "likes" og trivelige kommentarer tikket inn. Tentes en liten gnist der tro...?
Så kommer jeg hjem og eldstemann nærmest overfaller meg "Mamma, kan ikke jeg hjelpe deg med å opprette en instagram-profil nå????"
Hva skjer? I neste øyeblikk får jeg beskjed om å finne eller ta et profilbilde raskt og jeg gjør alt som min 12 årig sønn instruerer meg til... og vips så er jeg altså på instagram jeg også!
Blir jo litt varm i hjertet når jeg ser kompiser av Gutta Boys har lagt seg som følgere av meg og trykker "likes" på hjemmesydde vintageskjerf! Herlige gutter!

Så vil du følge meg på instagram også er det bare å søke på KASPARASREGNBUE
Det hadde jo også vært veldig trivelig om noen av dere anonyme lesere som jeg tipper er på instagram men kanskje ikke blogger titter innom, slik at jeg kan besøke dere også (om dere har åpen instagram da..)

Dette var altså den tingen jeg IKKE trodde jeg skulle gjøre i går men som jeg gjorde...
Om du tror at nå blir det smalhans på bloggen, så tror jeg faktisk ikke det. Den vil nok forbli hjertebarnet.

HERLIG LØRDAG TIL DEG!

Den beste start på helgen...

I dag har jeg hatt lunsj sammen med denne dama her, nemlig herlige Anne kjent som Hapel i bloggverden og HAPELNO på instagram. Å sitte på Annes romslige kjøkken å gumle ost og blå druer og drikke bøttevis med kaffe samt prate non stop er den aller beste oppvarming til en fin helg.

Hvor mange kanner kaffe drakk vi, Anne????

Annes hjem oser av sjarm og glade farger! Jeg elsker å være i dette huset, såååå feel-good-stemning her.

Jeg "truer" meg alltid til å få se Annes nettbutikk-varer. Hun har særlig lagt vekt på supre barneprodukter enten det er tekstiler eller andre ting. Anne som er utdannet førskolelærer er sååååå god på dette!
Du besøker nettbutikken hennes her Hapel.no

HERLIG MED FREDAG DERE!
I morgen skal jeg røpe hva jeg har funnet på i dag.......hadde jammen meg ikke trodd dette da jeg sto opp i dag...

GLAD FREDDA` TIL DEG!

Smaken av høst...

Å hente inn frukt fra hagen er optimal lykke for meg.....
De to Filippa-trærne som sto i hagen, da vi kjøpte huset for 13 år siden var en fantastisk bonus.
Da vi drev innflytting, klarte jeg ikke motstå fristelsen; jeg bakte eplekaker mellom bæring og sjauing og flyttemannskapet (les :venner) fikk varm eplekake langs langbordet i salongen under hvilepausene.
Det var ren skjær beruselse for min del; egenplukkede epler fra egne epletrær ...slik jeg var vant til det i barndommen.
Den dag i dag gleder jeg meg stort over å hente inn epler fra hagen til eplekaker, eplemos og tilslørte bondepike-desserter.
I dag ble det eplemuffins på bordet. Jeg bare putter mange eplebiter på toppen av en vanlig muffinsoppskrift og hiver på kanel og litt sukker. Eplebitene falt litt ned i muffinsformene i dag, og jeg ble litt skuffet da jeg åpnet ovnen og skulle ta et blikk på dem, men smaken var god!

Har du en muffinsoppskrift du liker, ville jeg brukt den.
Her er min oppskrift som jeg har brukt et par ganger nå:

100 g smør
150 g sukker (røres hvitt)

3 egg 150 g mel
1 ts bakepulver
1/2 del appelsinjuice eller melk

175 grader på midterste rad i 20 minutter.


HA EN GOD SENKVELD!

Wherever I lie my hat

"Wherever I lie my hat, that`s my home " er en kjent låt. Akkurat den melodien raste gjennom hodet mitt, da jeg hadde lagt inn dagens bilder her på bloggen.
På "Hang it all-Knaggen" henger min sjømannspappas gamle hatt. Synes jeg ser han for meg i den hatten. Han var en humoristisk mann med glimt i øyet og tusen historier å by på. Så var han en stor livsnyter som valgte å se det vakre rundt seg og snu ryggen til det mindre pene, for eksempel husets skrikende rop om maling eller taket som gjerne skulle ha fått ny taksten. Han lyttet til fuglene, så på blomstene, nøt solstrålene som varmet huden og kanskje et glass fyldig rødvin. Samfunnsengasjert var han, og måtte ha med seg nyhetssendinger og mange aviser daglig. Så åpen i sinn var han at han til tider abonnerte både på Aftenposten og Klassekampen. Han synes det var interessant å se ulike vinklinger på ting. Herlig synes jeg!

Den andre hatten på knaggen tilhørte bestefaren til far i huset. Han het Ingvald, var fra Drammen og var togkonduktør. Det er med andre ord arbeidsluen hans brukt på jernbanestasjonen i Drammen by. Jeg rakk aldri å hilse på han. Han døde en måned etter jeg ble sammen med far i huset.
Kona hans rakk jeg imidlertid å hilse på og til og med være på hyttetur med på Vegglifjell. Jeg holdt nesten på å gi henne hjerteattack stakkars søte, gamle dame, da jeg fikk yatzy på en av hyggekveldene på hytta. Jeg jublet uventet opp og bestemoren tok seg til hjertet i panikk og forskrekkelse.

Jeg liker å omgi meg med gamle ting som har en historie.
Kassen du ser på bildet er fra gamle Sandefjord margarinfabrikk og i hallen ser du en flosshattkoffert på gulvet  som kommer fra svigermors barndomshjem.
60-skiltet har jeg ikke rappet en sen kveld. Jeg fant det faktisk på loppemarked i Danmark. Det lå anonymt under et bord og kostet en skarve tier. Jeg var rent beruset av glede da jeg la det i bilen. Jeg er helgæren etter skilt, rett og slett!

GOD SENKVELD TIL DEG!

Første høstdag i utestua

Det er som jeg vegrer meg litt for å skrive "høst". Jeg er og blir et sommermenneske, selv om jeg prøver å lure meg selv til tankegangen "hver årstid sin sjarm".
Moren min sukket alltid tungt første september i min barndom, og hun sukker fremdeles tungt i sin nå høye alder når vi går inn i høsten. Kanskje er jeg blitt indoktrinert til ikke å ville gi slipp på sommeren alt som barn?
MEN.. når jeg tenker meg godt om  elsker jeg mørke kvelder med stearinlys i hver krok og fyr i peisen, varm kakao med krem, den friske og klare septemberluften, de rødoransje bladene på trærne og rykende varm fårikål på søndagsbordet.
Sommeren kommer garantert  på førsteplass hos meg, men høsten er ikke så værst den heller........

Hvordan er det med deg? Er du et høstmenneske?

FIN 1.SEPTEMBER TIL ALLE SOM TITTER INNOM!