Interiør, fargemagi og lageglede

Interiør, fargemagi og lageglede

onsdag 2. oktober 2013

Mann med hatt og rampete jentunge




























Pappa var av det beryktede slaget "mann med hatt",  de man passer seg vel og nøye for i trafikken. Vel, kunne han manøvrere store hundretusen tonnere av noen tankskip, men det kunne skorte litt mer på å styre den gamle mercedesen han kjørte i mange år. Da den skulle kjøre inn i barndomshjemmets garasje dultet den rett som det var bort i saker og ting. Han levde etter prinsippet "kjekt å ha". Så det var flust med skatter på både styrbord og babord side i garasjen (for sjømannspappaen min sa aldri høyre og venstre)

Jeg synes det er koselig å ha en av pappas gamle hatter her hjemme. Den  henger oftest på Eames-knaggen i gangen. Jeg måtte smile da jeg en dag satt og bladde i gamle fotografier og så han med nettopp hatt på hodet. Muligens er det den oppe til venstre hjørne jeg har her hjemme, synes den ligner.
På bildet øverst til venstre ser du meg som kanskje 7-åring med mine to godt voksne foreldre. Søsteren min var 15 år eldre enn meg, så jeg var en skikkelig attpåklatt.
Mamma har på seg en elegant  beige drakt med pelskant på kragen og nederst på ermene. Den var i ull, og jeg kjenner jeg får svart samvittighet når jeg ser den. Det var nemlig slik at når pappa kom hjem fra sjøen etter kanskje å ha vært ute et år var mamma og pappa så oppslukt av hverandre, at de knapt enset lille meg.
De gikk lange turer tett  omslynget,  mens jeg tuslet for meg selv bak dem.(ellers fikk jeg normalt sett rikelig med oppmerksomhet fra foreldrene mine )  Jeg husker godt ettermiddagen  som skulle gi meg den sorteste samvittighet. Mamma hadde akkurat handlet den flotte beige ulldrakten, og hun gikk hand i hand med pappa som bare hadde vært hjemme noen dager. Litt molefonken tuslet jeg bak og følte nok at jeg var totalt glemt. Det var DA jeg viste meg som skikkelig rampejente (jeg var sååå beskjeden på skolen..) En Pippi-impuls för i meg, der jeg hoppet høyt i en stor sølepytt med det resultat at mammas ulldrakt ble flekkete og klar for rensing.
Jeg husker ikke så mye av det som skjedde videre, men jeg husker jeg ble henvist til barnerommet mitt. Det var lørdag og normalt sett hadde vi god middag og  lørdagsgodteri.  Kanskje spilte vi  kortspillet Casino og så på tv sammen. Lettere slukøret, plaget av dårlig samvittighet  og ergerlig på meg selv,  satt jeg der ved skrivebordet mitt og småtegnet, da pappa kom inn og ville ha meg med ned i stua. Han hadde vært innom Narvesen på jernbanestasjonen og handlet haugevis av godterier, mye mer enn normalt. Så ble det fest og glede allikevel denne dagen......

HA EN RIKTIG FIN ONSDAG!






4 kommentarer:

  1. Fin hatt og snillaste pappaen:-) og for eit elegant par foreldra dine var! Stor klem

    SvarSlett
  2. Så koselig historie!! Og så søtt at foreldrene dine var så oppslukt i hverandre når faren din kom hjem <3

    SvarSlett
  3. Hei søteste Kaspara, så fint innlegg og nå ser jeg jo at gutta dine ligner på deg når du var liten. Ha en god kveld videre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Nina
      Så artig at du synes gutta ligner meg som liten! Jeg kan se at August og jeg kan ha noen like trekk og at han også kan ligne pappa som jeg igjen ligner mest på.
      Ludvig ser jeg også har en del av E som barn.
      Ha en finfin lillelørdag!
      Klem fra Kaspara

      Slett