I en portugisisk åker

Jeg har alltid blikket med meg i naturen. Finnes det noen skatter der som vil følge med hjem?
På den halvtimes lange veien til matbutikken i en portugisisk by for å finne dagens råvarer til en lang god kveldsmiddag saumfarer blikket ivrig grøftekanter som passeres, alltid noen meter bak mine tre menn. DA finner jeg disse herlige, tørkede plantene som gjør at jeg bråstopper.

Min praktiske, steinbukkmann sukker høylydt "Nei, nei..... hvordan i all verden har du tenkt til å frakte disse hjem til Norge?" "Jeg finner nok på noe", sier jeg ubekymret og lar meg ikke stoppe, og far i huset er nok (kjenner jeg han rett)  allerede i ferd med å klekke ut alternative fraktmetoder der han ser jeg stuper ut i åkeren.... Hans skepsis var forøvrig ikke helt ubegrunnet. I dag vel hjemme i gamlelandet står en enkel, enslig blomst i en vase og minner om deilige solfylte dager i mitt favorittferieland Portugal.
Far i husets kreative problemløsningshode fant en god men akk så plasskrevende måte å frakte disse skjønnhetene hjem i koffert. Han klippet halvveis opp en stor plastbrusflaske på midten og stakk plantehodet inn i flasken. Det funket utmerket, men vi kunne ikke fylle opp kofferten med tomme brusflasker, så alle plantene som ikke hadde brusflaske-beskyttelse ble ristet og skamfert på en hasardiøs koffertferd og endte dessverre sitt liv i en norsk søppelbøtte.
Jeg gleder meg imidlertid stort over denne ene som reiste hjem på 1.klasse.

HÅPER DU HAR GODE SOMMERDAGER!
(og til dere som håper på litt mer konfirmasjons-ideer, så er det ikke glemt)