onsdag 6. februar 2019

En liten kjøkkendetalj...

Når arbeidskarene hadde forlatt Kaspara-huset og vi bare hadde noen små detaljer igjen, sivet lufta liksom ut av oss. Vi hadde jo et fullt ut funksjonelt kjøkken, og det er jammen meg storveis etter å ha hatt EN kokeplate stående på en liten skjenk i stua i nesten to måneder. (alt er relativt; for noen ville også dette føles ekstravagant)
To bittesmå ting gjensto etter vårt (les; mitt)  indre bilde, og det ene var et eller annet på fargeveggen vår. Fargen heter for øvrig Transparent Pink og er fra Jotuns siste fargekart.
I går kveld kom en enkel bildelist fra Rusta opp og sluttførte den siden av kjøkkenet.
Det er så kjekt med disse bildelistene hvor man bytte på dekoren etter årstid, høytid og humør. Som du ser har jeg alt byttet litt i løpet av to dager. Den lille bjørnungen er designet av Kaj Bojesen og er en gave fra fineste svigerfar. Han var interiørarkitekt og på 60-tallet handlet han omtrent  alle Bojesen-dyrene. En 17-mai forærte han meg hele dyre-kolonien  og sa at jeg var den som høyst sannsynlig ville glede meg mest over de fantastiske tredyrene. Jeg tar veldig godt vare på dem, og alle får stå fremme å skinne.
Så byttet jeg jammen om litt igjen. Jeg bare MÅTTE ha dette matbladet. Så oppskriften på jordskokksuppe og rødbet-chips med lakris. Jeg er så utrolig glad i smaken på jordskokk, denne litt fremmede potetlignende saken de er så mye flinkere å bruke hos Søta Bror. Et streif av lakris er jeg også fan av i mange retter. Smaker den himmelsk, lover jeg å dele oppskriften med deg.
Foruten denne jordskokksuppen jeg kriblet etter å lage, så hadde jo bladet en estetisk forside som passet fortreffelig inn på kjøkkenet vårt. (vesentlige saker det.... he, he)
Stearinlys på kjøkkenet under matlaging er blitt et must etter kjøkkenet ble renovert. Jeg står i sokkelesten og kjenner den gode gulvvarmen og må nesten klype meg litt i armen. Varmekabler i gulvet er såååå luksus! Siden hele kjøkkenet er bekledd med skaper er det også et snev av nødvendighet. Vi har ikke veggplass til å sette opp en ovn her inne.

Min store pasjon for tiden er gammelt tinn, har jeg fortalt deg det? Kjære svigerfar døde i september og etterlot seg mye fint gammelt tinn. Det må ha vært det helt store en gang utfra mengden tinn svigermor og svigerfar hadde besittet. Da mannen mins brødre og svigerinner ikke var nevneverdig interessert i det gamle tinnet og la det i kasser til gjenbruksbutikken, stupte jeg opp i kassene og "reddet" ut flere ting. Jeg bare elsker dette rustikke store tinnfatet som har fått plass på langbordet, og se på fløtemuggen da; er den ikke flott!? Jeg har samme også i kaffekanne. Det slår meg at denne formen med rett hank ut til siden er brukt i nåtidens design også. Jeg gleder meg så over disse tingene fra mannens barndomshjem og er glad for at vi har tatt vare på en del slike skatter.
Jeg elsker å blande nytt og gammelt, arvede skatter, gjenbruksfunn, reiseminner og ny design.
Andre som gjør det samme?

Da er tiden inne for å ta et skippertak med sørlandskuffa igjen. Vi har nesten snødd ned her på solkysten i februar... Uvant, vakkert og bittelitt slitsomt. Morgentrimmen blir snømåking, men da smaker kaffekoppen ekstra godt etterpå.

HÅPER DAGEN DIN ER FIN!

2 kommentarer:

  1. Koseligste bloggpost jeg har lest på veldig lenge �� Hildegunn

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Hildegunn
      Så utrolig trivelig å høre!! Tusen takk for tilbakemeldingen, den gjorde meg hoppende glad! Sov godt og en glad morgendag til deg!
      Klem

      Slett