Titter innom for å ønske deg en glad påske! Jeg er jammen meg en lurendreier, lover hyppige blogg-innlegg for deretter å bli stum som en østers.
Vel, det har sin forklaring. I fire måneder har jeg løpt ned legekontorer og vært ut og inn til undersøkelser, og nå kan jeg trekke et lettelsens sukk. Intet alvorlig å melde og super-takknemlig er jeg for det. Jeg er jo en smule dramatisk i tankegangen og har tenkt den ene og den andre skumle sykdommen gjennom flere måneder nå. Det blir ikke da en styler og leker på interiørfronten, bytter om på puter og hiver seg begjærlig over interiørmagasiner. Da er det bare de helt enkle og nære ting som teller, sånn som de fineste sønnene mine og mannen min.
Nå har jeg fått en flink akupunktør som er i ferd med å ta knekken på både hodepine og den ensidige øreverken jeg blant annet har slitt med. Hun kjører på med nåler og klyper og herjer med muskelspenninger i halsen, og det gir resultater.
Så da kunne påsken banke på døra og vi kunne blant annet feire min superspreke mamma som ble 94 år dagen før skjærtorsdag. (Himmel, må jo begynne å trekke på årene jeg også etter hvert..) Da mamma ble gravid godt opp i førtiårene trodde hun at hun hadde kommet i overgangsalderen, noe merkelig var det i alle fall med kroppen hennes. Det merkelige var meg, og hun kunne ikke blitt mer overrasket under legebesøket hvor hun hadde tatt med seg sin søster som støtte.
Med ungdommer i huset til langt opp i årene holdt hun (og pappa så lenge han levde) seg ung.
I dag bor hun for seg selv i en sentrumsleilighet, handler alle sine matvarer selv, har morgengymnastikk hver dag, er opptatt av klær og hva som er "in" og følger med på barnebarn og oldebarn. Hun har full oversikt over hvilke dager de ulike spiller fotballkamper eller deltar i skirenn.
Det eneste hun får hjelp med er rengjøring hver 3.uke, men da har hun gjerne vasket over alt på forhånd, for man viser da ikke fram en ustelt leilighet må vite. DER går grensa!
I stedet blir vaskehjelpen traktert med te, og det hun måtte ha av kaker og kjeks.
Jeg håper jeg har vært så heldig å arve masser av mammas gode gener!
Etter mammas bursdagskalas som ble feiret hos oss, hev jeg meg som den skrotnissen jeg er over det brukte pakkepapiret. Det flotteste papiret var egentlig tapet, og jeg fikk reddet det i siste liten før en gammel onkel av meg hadde formet det til en hard ball.
Så ble det en rekke kort ut av tapet-skjønnheten.
Ellers er eggene på grener fra Nille. De er blitt en favoritt hos meg i år. Jeg synes de er så røffe, ser nesten ut som de er laget av betong.
HÅPER DU HAR GODE PÅSKEDAGER!
(Og så håper jeg at jeg slenger ut et nytt blogginnlegg om ikke altfor lenge..)
