onsdag 12. september 2012

Et klenodie fra en annen tid....



Min sjømannspappas gamle skrivemaskin har for alvor flyttet inn i spisestua. For ungene er det et klenodie og en raritet fra en svunnen tid. Eldstemann er stadig borte og tester tastaturet og skrur på hjulet som regulerte og stilte inn det blanke arket. Skrivemaskinen vekker gamle gode minner til live for min del. Pappa som var kaptein på tankskip i  Oslo-rederiet Fearnley & Eger satt mye ved denne skrivemaskinen. Jeg husker han på kontoret ombord dypt konsentrert med papirer i de fineste farger. Kopiark var gjerne rosa, lyseblå og gule og jeg ELSKET viktige papirer. Derfor fikk jeg gamle ringpermer og "viktige" papirer som var utgått på dato til å leke med på mitt eget kontor rett over gangen som var los-lugaren. Los kom det jo bare ombord da vi la inn eller ut fra trafikkerte havner, så resten av tiden var los-lugaren mitt fine tumlerom. Jeg hadde til og med eget lite kjøleskap som inneholdt små mini-flasker med Solo. Kan ikke huske det var noen restriksjoner på å forsyne seg. 


                                                                                                                                                                                                                    Pappa gjorde noe så eiendommelig som å kaldrøke. Det vil si at han pattet på en utent Winston-sigarett mens han tastet ivrig på tastaturet og her var det ingen touch-metode å spore. Pekefingeren jobbet iherdig fra tast til tast.Min eventyrlige sjømannspappa var alltid mitt store forbilde og idol, og over gangen i los-lugaren satt en syv år gammel Kaspara bøyd over sine viktige papirer og permer med en kald sigarett i munnen småpattende som sin pappa. Jeg må smile av det nå og forundres. Hadde jeg latt mine gutter få ha Winston-røykpakker i skrivebordskuffen og latt dem bruke dem som leketøy??? Neppe.Jeg hadde det fritt sånn, men jeg ble aldri røykende som voksen. Jeg må smile når jeg titter på den fine gamle skrivemaskinen og føler det er som å ha en ørliten del av pappa i hus.      



OMGIR DU DEG MED NOEN FINE GAMLE RARITETER SOM VEKKER MINNER?


GLAD DAG TIL DEG!















17 kommentarer:

  1. Hallo der Kaspara!
    Åh, så hyggelig beskrivelse fra sjømannstilværelsen ;)
    Min pappa var også overstyrmann, og senere kaptein når vi var med til sjøs.
    Husker spesielt de små Soloflaskene,synes jeg kan mane frem den gode smaken, hvis jeg konsentrerer meg dypt nok ;) Og Kvikk-lunsjene i esker, som begynte å bli litt gamle, men hva gjorde vel det??
    Jeg har bursdag på sommeren, så kan huske jeg alltid fikk mange bokser med Quality street.
    Det jeg derimot ikke likte, var at jeg hadde ei sånn ei blå protokollbok, som pappa satte opp regnestykker til meg i!! Hata den boka....
    Koselige minner å tenke tilbake på :-)
    Pappa jobba som los i ganske mange år etter sjømannstilværelsen. Han er nå pensjonist, og bruker dagene til maling. Han har stabler med malerier!
    Ble helt satt tilbake til barndommen nå jeg, Kaspara. Ser delfinene for meg nå.....
    Ha noen fantastiske fine dager!
    Jeg skal ha konfirmasjon på lørdag jeg, så jeg kjenner det begynner å nærme seg.
    Klemmer Irene

    SvarSlett
  2. Så koselige minner å tenke tilbake på:)
    Jeg fikk ikke kaldrøyke sigaretter da jeg var liten og ikke hadde jeg et kjøleskap fullt av Solo heller;) Men jeg husker godt de tulle-sigarettene man fikk kjøpt på marken, som det kom røyk (mel) ut av når man blåste i de! Stas! ;)

    SvarSlett
  3. Hei Kaspara! Flott stilleben av betydningsfull skrivemaskin. Herlig historie om din far som taster i vei ombord på et skip. De soloflaskene husker jeg utrolig godt! Ha en fin dag du også. Klem fra M

    SvarSlett
  4. koselig innlegg og lekre foto - rart å tenke på at vi selv skrev på sånne da vi var små - du verden som tiden flyr ;-)

    SvarSlett
  5. Så utrolig herlig minne Kaspara. På et tidspunkt følte jeg nesten at det var jeg selv som satt i loslugaren og pattet på en utent sigar. Ønsker deg en strålende dag!

    SvarSlett
  6. Nydelige bilder!! Så herlige minner og skikkelig tøff skrivemaskin! Er så godt å omgi seg med gode minner og ikkje berre nytt, det beste kan nok ikkje kjøpast for pengar nei:)

    Eg er spesielt glad i kjøkkenbordet vårt, som min farfar Amandus har laga og mamma og pappa brukte då eg var liten.

    Har eit artig bilde av meg som liten, på alle fire oppe på bordet, med ansiktet fullt av rødbeter. Måtte smile litt ekstra for eit par dagar sidan, då gutten min Amandus satt med halve ansiktet fullt av rødbeter ved det samme bordet:)

    Vi har arva bordet og lille-Amandus har arva egenskapen min, med å like mat med "skikkelig" smak:) Her går det i rødbeter og påleggssild for to-og- eit- halvtåringen, akkurat som eg på den alderen:)

    Ha ein fiin dag!

    SvarSlett
  7. Så herlige med gamle skrivemaskiner :) Jeg har fine minner fra da jeg hadde skrivemaskinskrivning og Touch metoden som valgfag på ungdomsskolen. Det jeg lærte der, bruker jeg hver dag.
    Savner riktignok den koselige lyden fra de gamle maskinene ...
    :)

    SvarSlett
  8. Heisan Irene
    Tusen takk for laaaaang herlig hilsen, kjære du! Takk for fine barndomsminner fra deg også. Kan ikke huske Kvikk Lunsj, bare kjedelige Cuba-sjokoladen i haugevis og den likte jeg absolutt ikke, men det gjorde mine venninner her hjemme. De lekte gjerne butikk og "handlet" Cuba som vi hadde oppkomme av.
    Tenk at du skal ha konfirmasjon til helgen! Gratulerer og masse, masse lykke til!!!
    Nå må jeg hive meg over middagslaging for mye står på programmet i ettermiddag.
    Flott dag til deg!
    Klem fra Kaspara

    SvarSlett
  9. Nydelig historie om pappaen din, ser meg for deg med lille sigaretten i munnen...søta!

    SvarSlett
  10. Det er så hyggelig å lese, når du skriver om pappan din Kaspara! Kjenner meg så godt igjen, siden pappa også var sjømann :) Godt å vite at det er andre også som er vokst opp med brevskriving og gode båt-minner - lengsel og telegram sikkert også!
    God helg :)

    SvarSlett
  11. Nok en herlig historie fra deg, Kaspara! Det beste av alt er jo at historiene er sanne. Herlig. Ha ei riktig god helg!

    SvarSlett
  12. Koselig med barndomsminner! Jeg har få minner knyttet til ting, men mer til lukter og steder - og lørdagens tippekamper på 80-tallet da vi ofte hadde besøk av farmor og farfar :)

    SvarSlett
  13. Så flott historie:) Er så hyggelig å ha ting rundt seg som vekker gode minner:) Takk for hyggelig kommentar på bloggen min. Jeg syns også den fargen var helt nydelig;) Ha en flott dag!

    SvarSlett
  14. fin fin historie Kaspara! hyggelige minner :)

    SvarSlett
  15. Herlige minner:DDD Det eneste jeg har, er en gammel symaskin etter min oldemor. Den sydde jeg dukketøy på, fra jeg var 8-9 år gammel. Og senere var det å sy inn buksene mine, sy lapper i baken og legge dem opp. Min eldste sønn har en kasse med legoklosser, som hans barn leker med. Den kassa hadde mine tre sønner mye glede av. Dynetrekket ligger oppi der ennå, den som alle klossene ligger på når de leker. De to yngste sønnene mine har nok ikke noe fra sin barndom. Det er vell sånn det blir når foreldrene river gamle-huset for å bygge nytt. Da var det mye som måtte kastes. Ønsker deg en flott helg. Grethe

    SvarSlett
  16. Hei igjen:) Det var jo faktisk hos nr 9 jeg kjøpte lampa:) Det glemte jeg å skrive. Veldig masse fint i butikken til søsteren din! Kunne vært der lenge;) Ha en fin ny uke! Klem

    SvarSlett
  17. For en herlig historie :-) Og så deilig og løssluppent alt var før. Min pappa var jo også sjømann, men det var lenge før jeg var påtenkt. Da jeg var liten pike jobbet han på kontor, med ting jeg absolutt ikke hadde greie på, men det jeg simpelthen elsket var de gangene jeg fikk være med ham på jobb. Da trådte vi nemlig inn i det jeg mente var det aller helligste, nemlig materialrommet. Hyller fra golv til tak med papir i ulike formater og farger, ruter og linjer, markeringstusjer, penner, blyanter, permer, gummistrikk, binders... Lista er lang. Jeg fikk ta med meg nesten hva jeg ville, fikk kakao eller buljong fra en sånn snodig 70-talls kantinemaskin, og så braket det løs. Jeg har et par ark fra en av ruteblokkene med firmaets logo på, som ligger i en skuff. Noen ganger tar jeg disse arkene fram og kikker på dem mens de gode minnene nesten krøller seg :-) Litt sært, men veldig moro...

    Klem

    SvarSlett