Kobberfat med historie

Har du fulgt Kaspara-bloggen en stund, vet du at faren min var sjømann og at jeg vokste opp på en litt Pippi langstrømpeaktig-måte. Vel, jeg hadde ikke en sekk med gullpenger og var heller ikke overlatt til meg selv, men jeg var stadig på de sju hav og gikk i havn på alle mulige spennende steder på kloden.
Kobberbrettet som er kommet ned fra loftet i disse dager husker jeg godt ble handlet i Syria eller kanskje jeg skal si i syrisk farvann. Det var nemlig i blant  slik at de store tankbåtene pappa var kaptein på la til et stykke fra land. Det betydde ikke at det ikke ble muligheter for  shopping om noen av mannskapet skulle ha slike abstinenser. Det ble simpelthen laget butikk i en av lugarene ombord. I dette tilfelle kom syriske menn i egne små båter  ut til skipet og hadde med vakre orientalske tepper, gullkjeder, kasser fulle av skilpadder, nasjonaldukker, duker og i dette tilfelle store rause kobberfat.
Pappa og mamma syntes kobberfatene var stilige og handlet et, mens jeg fikk dukker i nasjonaldrakter og en bitteliten skilpadde. Skilpadden ble hetende Banjas etter byen vi lå i nærheten av.
Jeg hadde slettes ikke lyst på den, men pappa var en luring. Han hadde gjerne hatt rene dyreparken hjemme og sa begeistret "Tenk så gøy å ha et kjæledyr ingen andre i gata har og tenk så gøy å vise den til venninnene dine!" Det var bra nok argumenter for en åtteåring. Den første måneden som skilpaddeeier hadde det nye kjæledyret mitt og jeg ikke nærkontakt. Jeg øvde meg opp til å røre forsiktig på skallet med en finger, skumle saker! Vel hjemme i Norge igjen hadde Banjas og jeg funnet tonen, og han ble en følgesvenn til jeg var rundt 16 år. Hver vinter lå han i dvale bak skrivebordet mitt og dukket salatsulten opp da våren gjorde sitt inntog.
Kobberbrettet som foreldrene mine handlet den gang for lenge siden var mindre interessant den gang. Da moren min flyttet i leilighet for rundt ti år siden og kvittet seg med mange ting overtok jeg brettet. Til nå har det ligget på loftet men i disse renessansetider for kobber, ble  interessen for brettet vekket. Jeg måtte bare prøve å se hvordan det ble med et lite bord under seg.
Jeg synes det skled godt inn jeg, og om det ikke alltid vil stå framme er det veldig kjekt å ta fram når vi har gjester.

På tampen vil jeg ønske alle de nye følgerne som har dukket opp de siste dagene velkommen!
Gøy at du vil følge Kaspara-bloggen!

Fredagen er her, folkens! Herlig!
Ønsker deg en finfin helg!