Min sjømannspappas gamle skrivemaskin har for alvor flyttet inn i spisestua. For ungene er det et klenodie og en raritet fra en svunnen tid. Eldstemann er stadig borte og tester tastaturet og skrur på hjulet som regulerte og stilte inn det blanke arket. Skrivemaskinen vekker gamle gode minner til live for min del. Pappa som var kaptein på tankskip i Oslo-rederiet Fearnley & Eger satt mye ved denne skrivemaskinen. Jeg husker han på kontoret ombord dypt konsentrert med papirer i de fineste farger. Kopiark var gjerne rosa, lyseblå og gule og jeg ELSKET viktige papirer. Derfor fikk jeg gamle ringpermer og "viktige" papirer som var utgått på dato til å leke med på mitt eget kontor rett over gangen som var los-lugaren. Los kom det jo bare ombord da vi la inn eller ut fra trafikkerte havner, så resten av tiden var los-lugaren mitt fine tumlerom. Jeg hadde til og med eget lite kjøleskap som inneholdt små mini-flasker med Solo. Kan ikke huske det var noen restriksjoner på å forsyne seg.
Pappa gjorde noe så eiendommelig som å kaldrøke. Det vil si at han pattet på en utent Winston-sigarett mens han tastet ivrig på tastaturet og her var det ingen touch-metode å spore. Pekefingeren jobbet iherdig fra tast til tast.Min eventyrlige sjømannspappa var alltid mitt store forbilde og idol, og over gangen i los-lugaren satt en syv år gammel Kaspara bøyd over sine viktige papirer og permer med en kald sigarett i munnen småpattende som sin pappa. Jeg må smile av det nå og forundres. Hadde jeg latt mine gutter få ha Winston-røykpakker i skrivebordskuffen og latt dem bruke dem som leketøy??? Neppe.Jeg hadde det fritt sånn, men jeg ble aldri røykende som voksen. Jeg må smile når jeg titter på den fine gamle skrivemaskinen og føler det er som å ha en ørliten del av pappa i hus.
OMGIR DU DEG MED NOEN FINE GAMLE RARITETER SOM VEKKER MINNER?
GLAD DAG TIL DEG!