Jeg har lagt min elsk på varmluftspistoler....
Varmluftspistolen vår er min nye pasjon! Hver dag så sant det ikke regner bruker jeg den for tiden på forsiden av huset vårt. Hele forsiden av huset som er fra 1930 skal skrapes ned. Det trengs virkelig. Plutselig begynte malingen å flasse av og forsiden ble trist og et leit skue. I sin tid ble huset satt inn med linolje, og det er ikke til å kimse av. Mange ville nok byttet kledning umiddelbart, men treverket som kommer fram under alle malingsstrøk er like fint. Jeg elsker å se boblene som kommer fram når jeg blåser med varmluftspistolen og deretter bruke en skrape og drar den seige tykke malingen av treveggen i store flak. Det er møysommelig arbeid, og det går slettes ikke raskt, men enda er jeg full av pågangsmot og forelsket i varmluftspistolen.
Jeg er så glad i å bruke varmluftspistolen at jeg går rundt med forskende blikk på alle gamle møbler innendørs. Mellom skraping av husveggen skrapes kanskje en bordflate også, slik jeg har gjort det med det lille lysegrå avlastingsbordet på bildet.
Hvis du lurer på hvilken melodi som henger på veggen over bordet så er det av alle tenkelige melodier "What shall we do with the drunken sailor?" Så er det et ungdomsbilde av sjømannspappaen min under. Det er ikke slik å forstå at pappa var en drukkenbolt, selv om han var glad i en iskald pils eller rødvin. Sangen bringer gode minner fram. Det hendte pappa og jeg satt og sang gamle sjømannsviser for full hals sammen med vår usedvanlige dårlige stemmeprakt.
Far i huset så Ferm Living-katalogen ligge framme med ring rundt denne fine halvmåne-oppbevaringskurven. (Jeg er litt forelsket i halvmåner også for tiden..) Den handlekraftige mannen letet opp en interiørbutikk i byen som selger Ferm Living og forærte meg denne. Makaløs mann!
GLAD SØNDAG!